Digital kultur er et nytt fag vi har startet opp med på skolen dette halvåret. Faget er åpent med ulike tilnærminger til teknologi og samfunn og som endrer seg med teknologien og samfunnsutviklingen.
Digital kultur er med på å synliggjøre avhengigheten av digital teknologi.
Den digitale teknologiens dominans er en del av et bredere sett med fenomener som globalisering.I faget møter vi blant annet McLuhan som sier at «The world is a global village»
I det 20.århundre har datamaskinen og internett tatt overhånd over vår hverdag. Den dag i dag har de fleste norske husstander en datamaskin innabords og den brukes til alt mulig.
”Digitality can be thought of as a marker of culture because it encompasses both the artefacts and the systems of signification and communication that most clearly demarcate our contemporary way of life from others.” Gere 2008 s. 16
Vi kan ta utgangspunkt i to eksempler. Den første er utviklingen av datamaskinen og den andre er utviklingen av internett.
På begynnelsen av 1800-tallet var det to store drivkrefter i England: Industrialiseringen og Imperiet. Imperiet var avhengig av marineflåten og navigasjon krevde kalkulasjon. Alle kalkulasjoner ble gjort ved hjelp av tabeller og var utsatt for menneskelig svikt.
Charles Babbage ble født i 1791 og ble sett på som datamaskinens «far». Han studerte ved Campbridge fra 1810 og fant ut at han kunne mer matematikk enn lærerne. I 1812 fikk han den tanken at matematiske tabeller kunne håndteres av maskiner. Babbage kombinerte den franske evnen til å organisere og analysere med den engelske dampkraften. Han startet arbeidet med realiseringen av en slik ”Difference Engine”, men den ble aldri fullført pga. pengemangel og krangel med ingeniørene. Han hadde også en mer avansert idê: The Analytical Engine. Som var lik det som ble brukt i spinneriene og som var basert på et såkalt hullkortsystem.
Deretter kan vi snakke om Leibniz og hans fornuftige maskiner. Han var den som først kom opp med totallssystemet. Han arbeidet for å finne frem til universelle språk som kunne beskrive kunnskap på en “perfekt” måte og en måte å bearbeide denne rene kunnskapen for å finne frem tilriktig svar.
Maskiner som tenker for oss: Alan Turing
Turing utviklet ideen om en generell datamaskin og det var med dette grunnlaget for den moderne
datamaskinen ble lagt. Han kom med maskinen Collosus som var klar i 1943.
ALAN TURING
Det andre var utviklingen av internettet som i dag er en vesentlig del av vår hverdag. Internettet har tatt plassen til andre medier, og gjennom internett får vi det meste av nyheter, informasjon, historier, nettsamfunn som facebook og twitter, blogger osv. Som McLuhan så fint sier det så har den digitale kulturen blitt en slags global landsby.
Internett er et produkt av den kalde krigen. Prinsippene var enkle:Nettverket skulle antas å være upålitelig til enhver tid. Det skulle utformes slik at det kunne overskride sin egen upålitelighet.
Det andre mediet som er med på å forme den digitale kulturen er selvfølgelig TV.
Marshall McLuhan kan sies å være TV-alderens første ”profet”. Herbert Marshall McLuhan (1911-1980) holdt det meste av sitt liv til i Toronto. Han var opprinnelig litteraturhistoriker. I 1967 stiftet han Centre for Culture and Technology i Toronto. Han skrev en bok som plasserte han som Nord- Amerikas fremste fortolker av den elektriske tidsalder var Understanding media: The Extensions of Man fra 1964.
McLuhan tenker seg en direkte forbindelse mellom medier og sanser. Og Språket som utgangspunkt.
McLuhan bifaller psykologiske ideer som var populære i etterkrigstiden om at språkutviklingen styrer og ‘fyller opp’ menneskets tankeverden (Sapir/ Whorf-tesen).
Skriftkulturen muliggjorde den vestlige sivilisasjon, men fjernet også individet fra viktige sider av livet.I den Gutenbergske æra tok alfabetets lineære rasjonalitet helt over påvirkningen av menneskets tenkning. Begynnelsen på slutten for skriftkulturen startet med telegrafen og telefonen, og film, radio og TV. Her kan vi snakke om kalde og varme medier. De varme mediene som bøker og aviser altså trykte skrifter var de varme mediene, det vil si at folk fikk den informasjonen de trengte og fikk ikke behov for å engasjere seg mer en det. De kalde mediene som film og TV gir mindre informasjon for å gjøre publikum mer «med» og engasjert i mediene. De må finne informasjon gjennom mediene. Det var McLuhan som kom opp med disse betegnelsene på mediene.
En annen betegnelse han også kom opp med var som sagt den «globale landsby» – som var en ny form for moderne identitet. «Mediet er budskapet».
Vesten har gått fra en muntlig kultur til en manuskriptkultur, dernest til en mekanisk bokkultur, og videre til en elektrisk tele- og fjernsynsverden.
dalemedhale 