Det er med et vemodig hjerte å si at året på Bjørknes Høyskole snart er over. Det har vært et lærerikt år med masse minnerike opplevelser og hendelser. Dette skoleåret og alle fagene har vært med på å gjøre meg mer sikker i mitt valg videre i studieretningen. I faget digital kultur har vi hatt denne bloggen det siste semesteret, hvor vi har blogget om tema som har blitt tatt opp i forelesning. Vi er nå gått inn i vår siste uke på skolen, og med det så skal jeg skrive mitt siste blogginnlegg hvor jeg skal oppsummere dette semesteret, og hva vi har vært igjennom.
Mitt aller første blogginnlegg var litt generelt om faget digital kultur og hvilken betydning det hadde.
Innlegget bar preg av litt eldre historie om hvordan digital kultur ble til osv. Blant annet skrev jeg litt om denne karen
Marshall McLuhan som sies å være TV-alderens første profet. Han mente at det var noe mer mellom medier og sanser. Han mente ting som TV var et kaldt media. Altså at publikum er mer med og engasjert i mediene. De måtte finne informasjon gjennom mediene. De varme mediene var bøker og aviser, her fikk publikum vite det de var ute etter.
I tillegg skrev jeg litt om Alan Turing som sa at Maskiner som tenker for oss. Turing utviklet ideen om en generell datamaskin og det var med dette grunnlaget for den moderne.datamaskinen ble lagt. Han kom med maskinen Collosus som var klar i 1943.
Deretter beveget jeg med videre inn i datamaskinens verden, og på Douglas Engelbart. Han var mannen som oppfant den aller første datamusen. Han var i tillegg kjent for sitt arbeid med å bygge ut hypertekst-systemer. Ikke bare den første «musen», men han kom også opp med den første elektroniske skjermen.
Dette er en video av den første «musa». Det var i 1968 de først demonstrerte PC-musa som han gjorde med Bill English.
Det skulle vise seg å være flere teoretikere å skrive om dette semesteret. Manuel Castells var en sosialteoretiker som skulle vise seg å være et viktig bidrag til å forstå de nye mediene som dukket opp. Castells snakket om nettverksamfunnet og mener vi lever i et globalt nettverkssamfunn som er formet av nye medier og IKT, som det dominerende teknisk-økonomiske paradigme.
Om vi beveger oss med tiden og i takt med undervisningen om digital kultur hadde vi en leksjon om digitale spill. I denne forelesningen vekket det mange gamle minner fra da jeg var liten og hvor Playstation og Nintendo var to gode venner. Spillkonsollene kom ut i 1994(Playstation) og 1980(Nintendo). De ble raskt populære blant den yngre garde. Playstation og Nintendo er de to spillkonsollene som har utviklet seg i takt med samfunnet og tiden, og som er i dag de mest kjøpte spillkonsollene. Nintendo har kommet opp med Nintendo Wii og Playstation er på nr 3 nå.
I tillegg hadde vi litt historikk innenfor de digitale spillene. Tennis for two(1958) og spacewar(1962) var de aller første digitale spillene, som ble til i en eksperimentfase.
Fra å gå fra digital spill og rett over til borgerjournalistikk (citizen journalism). Borgerjournalistikk er et relevant og aktuelt tema. Forelesningen var interessant og det ble simpelt å blogge om det. Vi har fått så mye nye sosiale medier som gjør det enklere for oss å være mer «deltakende» i media. Twitter, Facebook, blogg. og Myspace osv. i tillegg har vi «uerfarne» og ikke utdannende mennesker like stor makt som de med utdanning i journalistikk faget. Med andre ord, rollen mellom konsumenter og produsenter blir vagere. Vi som twittrer er gjerne fort ut med det nyeste av nyheter, vi kan bare ta fram mobilen og knipse et bilde av en hendelse som nyhetene kan bruke. Vi har friheten til å blogge om en spesiell hendelse eller en situasjon og med vår ytringsfrihet så får vi ytre oss om saker som vil ønsker.
Borgerjournalistikk er også kalt for offentlig, deltakende, demokratisk, gerilja og street journalistikk.

Et kjent eksempel på hvor deltakende og betydningsfull vi konsumenter kan være er fra twitter.
Hvor en mann som tilfeldig satt i en turistbåt i Hudson River ble vitne til nødlandingen av et fly som havnet i elven.
Dette bildet var det første bildet som kom ut i media, og her er det en helt alminnelig person uten noen som helst journalistutdanning som har tatt bildet, men det gikk verden rundt.

Og når vi først snakker om sosiale medier som twitter, facebook osv, så var neste undervisning med selveste Hans Henrik, som hadde om sosiale medier. Jeg valgte å skrive om Flickr som er et bildedelingstjeneste på nett gir oss en mulighet til å dele bilder med andre brukere på det sosiale mediet. Flickr er eid av Yahoo og er blitt et veldig populært sosialt nettverk blant bildeglade mennesker. Med sine 10 millioner brukere og tre milliarder bildeopplastninger er Flickr blitt verdenskjent. De har også i senere tid blitt en app slik at man kan ta bilder når man ønsker å laste rett opp via mobilen.

I tillegg lærte vi litt generelt om sosiale nettverkstjenester og virtuelle samfunn: A virtual community is a social network of individuals who interact through specific media, potentially crossing geographical and political boundaries in order to pursue mutual interests or goals. One of the most pervasive types of virtual community include social networking services, which consist of various online communities. (Wikipedia)
Deretter beveget vi oss slutten på dette semesteret, men vi satt igjen med det beste av dette faget, nemmelig gruppeprosjektoppgaven vår. Meg, Marie og Andreas var på gruppe og bestemte oss først for å ta det begrepet vi husket best fra forelseningen, Digital natives. Altså personer som er født inn i den teknologiske hverdagen. (etter 1980).
Men etter litt grundigere research så bestemte vi oss for å gjøre en liten vri og heller lage en film om digital immigrants. Personer som er født før 1980 og ikke henger helt med i den digitale hverdagen. Vår film «Den digitale hverdagens skyggeside» bar preg av å vise eksempler på en digital native og en digital immigrant og hvilke utfordringer vi står ovenfor med den kløften. Vi brukte Marc Prenskys artikkel om Digital natives/digital immigrants. I tillegg fikk vi mediehistorikeren Henrik Bastiansen til å stille til intervju med oss. Han ga oss relevant informasjon om hvordan dette oppsto og litt historie bak dette. Ikke nok med det, men for å belyse vår problemstilling med digital immigrants, så fikk vi et intervju med en såkalt digital immigrant. Hun forklarte oss hvordan hennes hverdag som en digital immigrant var og hvilke utfordringer hun møtte på. Alt dette tilsvarte en film på 8 fine minutter, og som skulle vise seg å gjøre et godt inntrykk på både lærere og elever. Vi selv var hvertfall veldig fornøyd med innsatsen og arbeidet.
Filmen
Og vil med det takke for et fantastisk ikke bare semester med et lærerikt år fylt med latter og glede. Digital kultur har absolutt vært et fag som har fanget min interesse, spesielt om den nyere tids digitale kultur.



















