Oppsummering av året med digital kultur

Det er med et vemodig hjerte å si at året på Bjørknes Høyskole snart er over. Det har vært et lærerikt år med masse minnerike opplevelser og hendelser. Dette skoleåret og alle fagene har vært med på å gjøre meg mer sikker i mitt valg videre i studieretningen. I faget digital kultur har vi hatt denne bloggen det siste semesteret, hvor vi har blogget om tema som har blitt tatt opp i forelesning. Vi er nå gått inn i vår siste uke på skolen, og med det så skal jeg skrive mitt siste blogginnlegg hvor jeg skal oppsummere dette semesteret, og hva vi har vært igjennom.

Mitt aller første blogginnlegg var litt generelt om faget digital kultur og hvilken betydning det hadde.
Innlegget bar preg av litt eldre historie om hvordan digital kultur ble til osv. Blant annet skrev jeg litt om denne karen

Marshall McLuhan som sies å være TV-alderens første profet. Han mente at det var noe mer mellom medier og sanser. Han mente ting som TV var et kaldt media. Altså at publikum er mer med og engasjert i mediene. De måtte finne informasjon gjennom mediene. De varme mediene var bøker og aviser, her fikk publikum vite det de var ute etter.
I tillegg skrev jeg litt om  Alan Turing som sa at Maskiner som tenker for oss. Turing utviklet ideen om en generell datamaskin og det var med dette grunnlaget for den moderne.datamaskinen ble lagt. Han kom med maskinen Collosus som var klar i 1943.

Deretter beveget jeg med videre inn i datamaskinens verden, og på Douglas Engelbart. Han var mannen som oppfant den aller første datamusen. Han var i tillegg kjent for sitt arbeid med å bygge ut hypertekst-systemer. Ikke bare den første «musen», men han kom også opp med den første elektroniske skjermen.
Dette er en video av den første «musa». Det var i 1968 de først demonstrerte PC-musa som han gjorde med Bill English.

Det skulle vise seg å være flere teoretikere å skrive om dette semesteret. Manuel Castells var en sosialteoretiker som skulle vise seg å være et viktig bidrag til å forstå de nye mediene som dukket opp. Castells snakket om nettverksamfunnet  og mener vi lever i et globalt nettverkssamfunn som er formet av nye medier og IKT, som det dominerende teknisk-økonomiske paradigme.

 Om vi beveger oss med tiden og i takt med undervisningen om digital kultur hadde vi en leksjon om digitale spill. I denne forelesningen vekket det mange gamle minner fra da jeg var liten og hvor Playstation og Nintendo var to gode venner. Spillkonsollene kom ut i 1994(Playstation) og 1980(Nintendo). De ble raskt populære blant den yngre garde. Playstation og Nintendo er de to spillkonsollene som har utviklet seg i takt med samfunnet og tiden, og som er i dag de mest kjøpte spillkonsollene. Nintendo har kommet opp med Nintendo Wii og Playstation er på nr 3 nå.

I tillegg hadde vi litt historikk innenfor de digitale spillene. Tennis for two(1958) og spacewar(1962) var de aller første digitale spillene, som ble til i en eksperimentfase.

Fra å gå fra digital spill og rett over til borgerjournalistikk (citizen journalism). Borgerjournalistikk er et relevant og aktuelt tema. Forelesningen var interessant og det ble simpelt å blogge om det. Vi har fått så mye nye sosiale medier som gjør det enklere for oss å være mer «deltakende» i media. Twitter, Facebook, blogg. og Myspace osv. i tillegg har vi «uerfarne» og ikke utdannende mennesker like stor makt som de med utdanning i journalistikk faget. Med andre ord, rollen mellom konsumenter og produsenter blir vagere. Vi som twittrer er gjerne fort ut med det nyeste av nyheter, vi kan bare ta fram mobilen og knipse et bilde av en hendelse som nyhetene kan bruke. Vi har friheten til å blogge om en spesiell hendelse eller en situasjon og med vår ytringsfrihet så får vi ytre oss om saker som vil ønsker.
Borgerjournalistikk er også kalt for offentlig, deltakende, demokratisk, gerilja og street journalistikk.

Et kjent eksempel på hvor deltakende og betydningsfull vi konsumenter kan være er fra twitter.
Hvor en mann som tilfeldig satt i en turistbåt i Hudson River ble vitne til nødlandingen av et fly som havnet i elven.
Dette bildet var det første bildet som kom ut i media, og her er det en helt alminnelig person uten noen som helst journalistutdanning som har tatt bildet, men det gikk verden rundt.

Og når vi først snakker om sosiale medier som twitter, facebook osv, så var neste undervisning med selveste Hans Henrik, som hadde om sosiale medier. Jeg valgte å skrive om Flickr som er et bildedelingstjeneste på nett gir oss en mulighet til å dele bilder med andre brukere på det sosiale mediet. Flickr er eid av Yahoo og er blitt et veldig populært sosialt nettverk blant bildeglade mennesker. Med sine 10 millioner brukere og tre milliarder bildeopplastninger er Flickr blitt verdenskjent. De har også i senere tid blitt en app slik at man kan ta bilder når man ønsker å laste rett opp via mobilen.

I  tillegg lærte vi litt generelt om sosiale nettverkstjenester og virtuelle samfunn: A virtual community is a social network of individuals who interact through specific media, potentially crossing geographical and political boundaries in order to pursue mutual interests or goals. One of the most pervasive types of virtual community include social networking services, which consist of various online communities. (Wikipedia)

Deretter beveget vi oss slutten på dette semesteret, men vi satt igjen med det beste av dette faget, nemmelig gruppeprosjektoppgaven vår. Meg, Marie og Andreas var på gruppe og bestemte oss først for å ta det begrepet vi husket best fra forelseningen, Digital natives. Altså personer som er født inn i den teknologiske hverdagen. (etter 1980).
Men etter litt grundigere research så bestemte vi oss for å gjøre en liten vri og heller lage en film om digital immigrants. Personer som er født før 1980 og ikke henger helt med i den digitale hverdagen. Vår film «Den digitale hverdagens skyggeside» bar preg av å vise eksempler på en digital native og en digital immigrant og hvilke utfordringer vi står ovenfor med den kløften. Vi brukte Marc Prenskys artikkel om Digital natives/digital immigrants. I tillegg fikk vi mediehistorikeren Henrik Bastiansen til å stille til intervju med oss. Han ga oss relevant informasjon om hvordan dette oppsto og litt historie bak dette. Ikke nok med det, men for å belyse vår problemstilling med digital immigrants, så fikk vi et intervju med en såkalt digital immigrant. Hun forklarte oss hvordan hennes hverdag som en digital immigrant var og hvilke utfordringer hun møtte på. Alt dette tilsvarte en film på 8 fine minutter, og som skulle vise seg å gjøre et godt inntrykk på både lærere og elever. Vi selv var hvertfall veldig fornøyd med innsatsen og arbeidet.

Filmen

Og vil med det takke for et fantastisk ikke bare semester med et lærerikt år fylt med latter og glede. Digital kultur har absolutt vært et fag som har fanget min interesse, spesielt om den nyere tids digitale kultur.

Personvern

Vi fikk i oppgave å skrive om en av de andres gruppeprosjekt. Jeg har valgt å skrive om Charlotte, Rikke og Siris prosjekt om personvern. De valgte å lage en film hvor de kommer med relevante eksempler og god henvisning til pensum.
Som Rikke sier i starten av filmen så er personvern retten til privatliv. De har i filmen vist hvor mye vi blir blant annet filmet og registrert uten at vi i det hele tatt vet om det.

Personvern er ivaretakelse av per­sonlig integritet og ivaretakelse av enkeltindividers mulighet for privatliv, selvbestemmelse (autono­mi) og selvutfoldelse. Begrepet er dermed sosialt vinklet. Personvern er knyttet til retten til å ha en egen privat sfære som en selv kontrollerer. Personvern er viktig for ytringsfrihet. Hvis en borger føler sitt personvern svekket, kan det forringe følelsen av frihet til ytring og dermed til å delta i samfunnet. (wikipedia)
De valgte en humoristisk vinkling på filmen men dog mye god informasjon på voice-overen! De har absolutt vist masse nyttig informasjon som jeg ikke viste fra før av, og det er alltid greit å bli minnet på hvor lite som skal til og hvor kort du skal gå før man blir registrert noen plass eller tatt med noen video-overvåkningskamera. Charlotte, Rikke og Siri bekrefter til oss i filmen hvor mye vi blir overvåket uten vår bevissthet. På butikken, på veien, i gatene, gjennom telefonen og gjennom data osv.   Og gir oss en klar beskjed med å være klar over hva man gjør til en hver tid, men igjen så stiller de seg spørsmålet om dette er etisk riktig? Og ja er det riktig at vi skal bli «overvåket» hvor enn vi går? Som personverns definisjon og som Rikke sier, så har vi en rett til vårt eget privatliv.
Jentene har valgt problemstillingen: I hvor stor grad er personvernet beskyttet på nett, og hvor mye av din daglige rutine blir fanget opp?

Et eksempel de bruker er når Charlotte «sjekker inn» hjemme hos Siri på facebook og dermed blir adressen og i tillegg en veibeskrivelse av hvor Siri bor offentliggjort på Facebook.  I tillegg så knytter facebook opp alt personopplysninger til personer. Utdanning, hjemby, bosted, familie og venner. I tillegg informerer de hvor lett informasjon om deg selv ligger på nett tilgjengelig for alle og en hver. I en viss grad kan vi kan vi kontrollere hva som kommer ut på nett, som for eksempel bilder som blir lagt ut på facebook, men som det blir sagt i filmen så ting som skattelistene og bankkortregistrering er ting vi selv ikke har kontroll på.

Her er noen bilder fra filmen

   

 

Her er en liten film fra youtube om personvern. Datatilsynet har lagt fram en ny rapport personvern på internett.

Digitale Immigranter

Digital immigrants Den siste uka har vi jobba med et prosjekt om digital immigrants. Vi valgte det fordi v det var mer interessant enn digital natives, pluss at flertallet i klassen hadde samme tema. Film ble vår presentasjonsform, for å lettere nå publikum. Vi har også valgt å inkludere humor i filmen for å gjøre det til en gøyal opplevelse å lære. Vi har også vært så heldige å fått et intervju med medie historiske orakelet, Henrik Bastiansen. Han er med på å gi filmen mer faglig tyngde. Vi fikk intervjue han på kontoret hans i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. Filmen bærer et preg av å være dokumentarisk, med et snev av humor. Vi har også intervjuet en vi kan kalle en digital immigrant. Hun ga oss et mer personlig innblikk i hennes hverdag som digital immigrant. I planleggingsfasen hadde vi planlagt å ta for oss digital natives, men etter videre diskusjon gjorde vi en vri og tok digitale immigranter, da dette virket mer interesssant etter nærmere studier. Vi valgte å fokusere på Mark Prenskys artikkel “Digital natives/digital immigrants“, hvor han introduserer begrepene for første gang. Han skriver også om hvordan det er å være en digital innfødt og en digital immigrant, og hvilke konsekvenser dette har for den eldre garde i samfunnet.

Bilde: Under klippeprosessen Vi har beveget oss rundt i Oslos gater og filmet med stor glede og entusiasme + et par fine antrekk. Vi syntes det har vært veldig morsomt å få muligheten til å løse en slik praktisk oppgave. Etter en rekke innspillingsdager satte vi oss ned i fellesskap for å klippe det sammen til en ferdig presentasjon. Redigeringen gikk mer eller mindre feilfritt og vi ble fornøyde med sluttresultatet. Problemstillingen vår fant vi ut etter litt research, og vi kom fram til et aktuelt spørsmål: “Hvordan er det å være digital immigrant i en digital hverdag, og hvilke konsekvenser har dette?” Vi prøver å belyse problemstillingen i filmen vår “Den digitale hverdagens skyggeside”! Småfakta om digitale immigranter: – Digitale immigranter er personer som ble født før eksistensen av digital teknologi og som blir ført inn i dagens eksistens av digital teknologi. (wikipedia) – Digital immigrants er de som “lærer” de nye digitale teknologiene i dag, siden de ble “sosialisert” på en annen måte enn dagens digitale innfødte – Født før 1980 Det endelige resultatet:

Sosiale Medier / Flickr

Forelesningen om sosiale medier hadde vi med selveste Hans Henrik, som hadde oss i fjor. Powerpointen begynte med denne definisjonen på sosiale medier:

«Kort oppsummert er sosiale medier samlebetegnelsen på den nye generasjonen av teknologi og brukermønstre på Internett, som kjennetegnes ved at nettbrukere deler innhold, informasjon, meninger, erfaringer, kunnskap og media mellom hverandre.» – Ole Emil Johnsen, Colt kommunikasjon.

Jeg har valgt å skrive litt om Flickr som er en sosial nettverkstjeneste. Flickr er en internettjeneste hvor brukere kan laste opp bilder og videoer og dele det med andre brukere. Flickr betegnes som et tidlig eksempel av Web 2.0.

Flickr ble til i 2004 og ble til av selskapet Ludicorp. I 2005 kjøpte Amerikanske Yahoo nettverkstjenesten og la dermed ned sin egen bildedelingstjeneste Yahoo! photos, etter de kjøpte Flickr. Flickr har blitt et populært bildedelingsnettverk på ca 10 millioner brukere og over tre milliarder opplastede bilder. (wikipedia) Man kan også dele bildene fra Flickr gjennom facebook, twitter og e-post. På Flickr kan du også søke på tags, personer og plasser du vil se bilder av.

Jeg selv var bruker der inne for en stund siden, men ble fort litt for uoversiktelig. Nå er jo også Instagram kommet, noe som gjør det enkelere for meg å ta bilder å dele med nære venner og familie, men nå har Flickr også blitt forenklet med en app hvor vi kan ta bilder «on the go», akkurat som Instagram.
Flickr skriver selv på sin hjemmeside:

The world’s most interesting photos, right here.

Flickr is home to over five billion of the world’s photos. Get a glimpse of another world by diving into the official White House photostream or the newest images from NASA. Or explore a moment in history with archived collections from the Smithsonian, Library of Congress and more in The Commons. See the world through someone else’s eyes, right here on Flickr.

 

 

Folkejournalistikk

«Citizen journalism» var noe jeg fant veldig interessant og kjente meg fort igjen i. På norsk, Folkejournalistikk er at vi som konsumenter spiller en viktigere og større rolle i journalistikken. Rollen mellom konsumenter og produsenter blir vagere. Vi «vanlige» folk spiller en mer aktiv rolle i dagens journalistikk uten å ha noe som helst profesjonell bakgrunn.
Vi twittrer nyheter, vi blogger om hendelser, vi har lettere tilgang til publisering i aviser og vi har adgang til å dele og laste opp videoer på youtube slik at resten av omverden kan følge med. Rett og slett vi er mye mer deltakende i mediene.
Et eksempel er et bilde fra twitter, hvor en person som satt i en båt i hudson river var den første som fikk tatt en mobilbilde av flyet som hadde nødlanda i elven. Her ser vi at hvem som helst kan være først på stede og publisere det for resten av verden, i dette tilfelle twitter.

Litt generell fakta om «Citizen journalism» – Folkejournalistikk
– også kjent som «offentlig», «deltakende», «demokratisk», «gerilja» eller «street journalistikk» (wikipedia)

-Sett veldig enkelt, er statsborger journalistikk når privatpersoner gjør egentlig hva profesjonelle reportere gjøre – rapport informasjon. Det kan inneholde tekst, bilder, lyd og video

– Ideen bak borger journalistikk er at folk uten profesjonell journalistikk trening kan bruke verktøyene i moderne teknologi og den globale fordelingen av Internett for å skape, forsterke eller fakta-sjekk medier på egenhånd eller i samarbeid med andre. (Mark Glaser)

Hvilke konsekvenser kan folkejournalistikken føre med seg?
Som nevnt i forelesningen så utfordrer da dette at journalisten er helten, og at utfordrer journalistikken som et profesjonsideologi. Vi som «konsumer» kan spille en likte viktig rolle som de høyt utdannede journalistene, vi kan være først, vi kan skrive akkurat hva vi mener, tenker og ønsker ut på world wide web disse dager.
Det går jo i en positiv favør til oss folk. Det at vi kan ytre oss, komme med bilder og tekst av nyheter til verden gjør at vi er mye mer deltakende enn før, noe som er med på å føle oss mer demokratiske. Her er Katie Couric`s beste øyeblikk av citizen journalism, hvor hun i videoen forklarer hvor viktig det har blitt med citizen journalism, og hvor stor makt det ligger i det.

Digitale spill

Playstation, Nintendo, x-box osv. er noe som preger de fleste norske hjem hvor det finnes barn og ungdom. Digitale spill er noe som fenger både store og små. Hvor vi kan kontrollere en fantasifigur eller kappkjøre i verdens raskeste biler. 
Spillets historie tar hos med langt bak i spill, og hvor grafikk og teknologi ser svært simpelt ut. Med årene har digitale spill blitt en verden uten like, og det ligner virkeligheten mer og mer.
Tennis for two (1958) og Spacewar (1962) var de første digitale spillene som kom til og som var laget i en eksperimentfase. Deretter kom arkadespillene, spillmaskiner som vi som oftes ser i «spillbuler» eller i syden rundt om kring. Her fikk vi de kjente spillene som Pacman og Space invaders. 

Spillkonsollen Nintendo kom for fult i 1980 tallet og ble kjempestort i USA. Supermario og Zelda var spill som er svært kjent fra Nintendoens tid, og som fortsatt er populært den dag i dag i nyere former. I 1994 kom Sony Playstation som var basert på CD-rom. 

PC-spill ble også populært utover tidene. Doom er et kjent skytespill som kom i 1994, som ble brukt til PC-spill.

I det tidlige 2000-tall var playstation den største. Sony kom med Playstation 2 i 1999. Like bak var Nintendo med den blåe kassa Game Cube (2001) og Microsoft med X-box (2001). X-box og Playstation viste seg å bli de store i det senere 2000-tall. Playstation 3 kom i 2009 og er det siste vi har fra Sony Playstation. Grafikken og teknologien er svært bra og det finnes alle slags spill for alle slags mennesker. Nintendo har kommet tilbake med sensasjonen Nintendo Wii. Wii kom med kontroller som inkorporerer bevegelse-sensorer og integrerer spillerens bevegelser med det som skjer på skjermen. 

Wii har blitt en kjempepopulær spillkonsoll for både store og små. Wii kan tilby alt i fra OL-grener til Yoga. 

 

Manuel Castells

Manuel Castells
Født 1942 Spania, og oppvokst i Barcelona. Manuel ble i tidlig alder politisk aktiv. I 20 års alderen flyttet han til Paris for å gjøre ferdig doktorgraden i Sosiologi. Han skulle i senere tid bli professor innen for sosiologiske fag på ulike universiteter. Blant annet i University of California. Han ble senere i 2000-tallet også professor i kommunikasjon.

I disse dager kjennes han kanskje best som den viktigste sosialteoretiske bidraget til å forstå de nye mediene. Som teknologisk paradigme er informasjonalismen den underliggende produksjonsmåte for en ny samfunsstruktur som Castells kaller nettverkssamfunnet. Som sosial struktur viser nettverkssamfunnet til et bestemt organisasjonsmessig mønster i produksjon, forbruk, i hverdagserfaringer og kultur. Castells mener at vi lever i et globalt nettverkssamfunn som er formet av nye medier og IKT, som det dominerende teknisk‐økonomiske paradigme.

Nettverkssamfunnets pilarer
I følge Castells tvang nettverksamfunnet seg fram som følge av tre uavhengige hendelser eller prosesser i de siste 25 årene av forrige århundre. Disse tre hendelser oppsto på noenlunde samme tid, filtret seg inn i hverandre og dannet nettverkssamfunnet.
Den første er den informasjonsteknologiske revolusjon, altså utviklingen av mikroelektronikk, digitale lagringsmedier og digitale nett. For det andre oppsto et behov for restrukturering av de to førende økonomiske systemene, kapitalismen, og det Castells kaller statisme, dvs. Sovjetmodellen. Begge systemer gjennomgikk alvorlige kriser på 1970-tallet, som ble møtt med nye former for økonomisk politikk.
Den tredje hendelse er dannelsen av nye sosiale bevegelser og de verdier disse står for, når det gjelder fordeling av velferd, likestilling, fred, frihet, autonomi, men også aggresjon og fundamentalisme.

Douglas Englebart

Douglas Englebart ble født 30 Januar 1925, og var en amerikansk oppfinner og it – utvikler.
Douglas er kjent for sitt arbeid med å bygge ut hypertekst-systemer og utviklingen av den første ”musa”.
Hypertekst er det å kan sette sammen av mange ulike dokumenttyper (”tekster”): tekst, bilde, lyd, levende bilder og 3D og skape en presentasjon eller representasjon.
Engelbart ville gjøre datamaskinen til en forlengelse av det menneskelige intellekt. Og han utviklet den første elektroniske skjermen, og for å navigere på denne skjermen utviklet han også den første ”musa”. Han presenterte musa for første gang i San Fransisco i 1968.
Vannevar Bush som var en viktig skikkelse i utviklingen av hypertekst, hadde ideer som Englebart realiserte gjennom bruk av datamaskinen til hypertekst-system. Englebart hadde lest Vannevars ”as we may think”, og det var gjennom den han fikk ideene sine til å utvikle hypertekst-systemet.

Dette er den første versjonen «musa».

Digital kultur

Digital kultur er et nytt fag vi har startet opp med på skolen dette halvåret. Faget er åpent med ulike tilnærminger til teknologi og samfunn og som endrer seg med teknologien og samfunnsutviklingen.
Digital kultur er med på å synliggjøre avhengigheten av digital teknologi.
Den digitale teknologiens dominans er en del av et bredere sett med fenomener som globalisering.I faget møter vi blant annet McLuhan som sier at «The world is a global village»
I det 20.århundre har datamaskinen og internett tatt overhånd over vår hverdag. Den dag i dag har de fleste norske husstander en datamaskin innabords og den brukes til alt mulig.

”Digitality can be thought of as a marker of culture because it encompasses both the artefacts and the systems of signification and communication that most clearly demarcate our contemporary way of life from others.” Gere 2008 s. 16

Vi kan ta utgangspunkt i to eksempler. Den første er utviklingen av datamaskinen og den andre er utviklingen av internett.
På begynnelsen av 1800-tallet var det to store drivkrefter i England: Industrialiseringen og Imperiet. Imperiet var avhengig av marineflåten og navigasjon krevde kalkulasjon. Alle kalkulasjoner ble gjort ved hjelp av tabeller og var utsatt for menneskelig svikt.
Charles Babbage ble født i 1791 og ble sett på som datamaskinens «far». Han studerte ved Campbridge fra 1810 og fant ut at han kunne mer matematikk enn lærerne. I 1812 fikk han den tanken at matematiske tabeller kunne håndteres av maskiner. Babbage kombinerte den franske evnen til å organisere og analysere med den engelske dampkraften. Han startet arbeidet med realiseringen av en slik ”Difference Engine”, men den ble aldri fullført pga. pengemangel og krangel med ingeniørene. Han hadde også en mer avansert idê: The Analytical Engine. Som var lik det som ble brukt i spinneriene og som var basert på et såkalt hullkortsystem.
Deretter kan vi snakke om Leibniz og hans fornuftige maskiner. Han var den som først kom opp med totallssystemet. Han arbeidet for å finne frem til universelle språk som kunne beskrive kunnskap på en “perfekt” måte og en måte å bearbeide denne rene kunnskapen for å finne frem tilriktig svar.
Maskiner som tenker for oss: Alan Turing
Turing utviklet ideen om en generell datamaskin og det var med dette grunnlaget for den moderne
datamaskinen ble lagt. Han kom med maskinen Collosus som var klar i 1943.
ALAN TURING

Det andre var utviklingen av internettet som i dag er en vesentlig del av vår hverdag. Internettet har tatt plassen til andre medier, og gjennom internett får vi det meste av nyheter, informasjon, historier, nettsamfunn som facebook og twitter, blogger osv. Som McLuhan så fint sier det så har den digitale kulturen blitt en slags global landsby.
Internett er et produkt av den kalde krigen. Prinsippene var enkle:Nettverket skulle antas å være upålitelig til enhver tid. Det skulle utformes slik at det kunne overskride sin egen upålitelighet.

Det andre mediet som er med på å forme den digitale kulturen er selvfølgelig TV.
Marshall McLuhan kan sies å være TV-alderens første ”profet”. Herbert Marshall McLuhan (1911-1980) holdt det meste av sitt liv til i Toronto. Han var opprinnelig litteraturhistoriker. I 1967 stiftet han Centre for Culture and Technology i Toronto. Han skrev en bok som plasserte han som Nord- Amerikas fremste fortolker av den elektriske tidsalder var Understanding media: The Extensions of Man fra 1964.
McLuhan tenker seg en direkte forbindelse mellom medier og sanser. Og Språket som utgangspunkt.
McLuhan bifaller psykologiske ideer som var populære i etterkrigstiden om at språkutviklingen styrer og ‘fyller opp’ menneskets tankeverden (Sapir/ Whorf-tesen).

Skriftkulturen muliggjorde den vestlige sivilisasjon, men fjernet også individet fra viktige sider av livet.I den Gutenbergske æra tok alfabetets lineære rasjonalitet helt over påvirkningen av menneskets tenkning. Begynnelsen på slutten for skriftkulturen startet med telegrafen og telefonen, og film, radio og TV. Her kan vi snakke om kalde og varme medier. De varme mediene som bøker og aviser altså trykte skrifter var de varme mediene, det vil si at folk fikk den informasjonen de trengte og fikk ikke behov for å engasjere seg mer en det. De kalde mediene som film og TV gir mindre informasjon for å gjøre publikum mer «med» og engasjert i mediene. De må finne informasjon gjennom mediene. Det var McLuhan som kom opp med disse betegnelsene på mediene.
En annen betegnelse han også kom opp med var som sagt den «globale landsby» – som var en ny form for moderne identitet. «Mediet er budskapet».

Vesten har gått fra en muntlig kultur til en manuskriptkultur, dernest til en mekanisk bokkultur, og videre til en elektrisk tele- og fjernsynsverden.

bloopers

oh yes da.. Andreas har stått på som bare det å klekket til med en blooperversjon av produktplasseringsfilmen vår. CRED!!!!!

Se og le :)